Digitalt komatøs

Jeg nekter å våkne fra mitt digitale koma, dette er min sky og jeg blir her. Kan vel strengt tatt ikke kalle det et digitalt koma, ettersom jeg fortsatt lever livet i det 21. århundret, med en PS4 på nett og all slags moro. Jeg leser nettaviser og koser meg med wikipedia. Men det er når jeg får tid, ikke ulikt hvordan folk flest behandler boklesing. Det er dog deilig. Utrolig deilig. Å ikke sjekke sosiale medier, se videoer av katter, gratulere mennesker jeg nesten ikke vet hvem er med dagen på facebook, jaget etter å skrive noe som får retweets, replies og nye følgere, å se en hel film fullstendig uforstyrret. Magisk. Og jeg har valgt det selv. Det er hinsides å tenke på at jeg selv valgte å delta mer på internetts mange arenaer, enn å delta i det som skjedde i min umiddelbare nærhet. Jeg har fått med meg hele episoder av serier, lest avis uforstyrret, blitt kastet treklosser på av toåringen uten å sette HERREGUD JEG ELSKER BARNS UBEREGNELIGE OG NYANSERTE FØLELSESLIV som status på facebook i et slags forsøk på å lyve for meg selv. Men en konsekvens av å være ivrig deltager i livets store realityserie, er at man aldri er så alene som når man er sammen med andre. Andre mennesker som midt i en samtale titter forvirret opp fra mobilen og lurer på hva du sa. Eller lurer på hvorfor du ler av noe morsomt som skjedde på tven mens de fordypte seg i Fotballfrues nylig oppdaterte tanker om interiør og/eller selfiemanipulering. Eller ler av noe de ser på mobilen og deretter hevder du ikke vil forstå fordi du burde ha vært der. Vel, de var ikke der de heller. Absurd. Det er nok slik gjenferd også har det, så det er ikke rart de kaster gafler i ren frustrasjon på folka fra Åndenes Makt og bruker Lisa Williams som ei hånddukke. Smart-telefonen er begynnelsen på slutten, skrev jeg akkurat nå på iPaden jeg skribler på mens jeg sitter på min høye hest. Hesten er forøvrig en sofa fra IKEA. Såvidt jeg kan huske, har noen laget en sang om akkurat den sofaen. Fra IKEA da. Rimelig tam humor, men jeg har jo ikke konstant oppdatert humor-input fra den falske latterens høyborg, Twitter, lenger. Siste jeg husker er en cola takk. Pepsi. Eller noe slikt. Det var brusrelatert, og såpass avansert at ingen visste hvorfor de lo. Gatorade i to glass. Takk til dere. Dere, vi har sporet av. Fortsett «Digitalt komatøs»

Advertisements

Ikke absolutt alle

Ikke alle menn. Ikke alle kvinner. Ikke alle muslimer. Ikke alle barn. Ikke alle kaffekopper. Visste du for eksempel at ikke alle muslimer er terrorister? Såklart vet du det. Med mindre du er en av dem som jevnlig kommenterer nettavisartikler. Og det er åpenbart riktig. Selvsagt er ikke alle muslimer terrorister. Men det er ikke det jeg egentlig tenkte å ta tak i. Tror jeg. Nå går jeg meg bort. Jeg har bitt meg merke i den gøyale ordkrigen mellom feminister og antifeminister, eller vaginafundamentalister og pikkhuer som jeg liker å kalle disse to gruppene, de siste årene. Da spesielt … Fortsett Ikke absolutt alle

Bikkjer fra helvete

Det er jo en velkjent sak at det står særdeles dårlig til med lese- og skriveferdighetene til nordmenn flest. Sjokkerende er det kanskje, at folk som hodeløst kommenterer nettavisartikler kommer dårligst ut. Som i kaoset som oppstod når Radioresepsjonen harselerte med folk med Downs syndrom. En pappa fra Sotra med ei lita jente med Downs så seg lei, og gjorde som de fleste pappaer fra Hordaland, gikk til avisa. Hvor han skriver en helt grei og riktig observasjon; hvorfor er det greit å være morsom på syke sine vegne, men ikke for eksempel om jøder eller knulledukker. Eh, jeg mener … Fortsett Bikkjer fra helvete

Ureflektert på nyåret

Dere, det er 2014, tror jeg. Eller kanskje 1359? Jeg har ikke orket å tenke på en stund. Forrige gang jeg tenkte, ble jeg en klikk-vinner uten like og ordnet meg både enorme mengder ris og ros. Jeg ass, for en fyr. Men ja, så er vi her igjen, jeg sitter og stirrer ut i luften, lyttende til The Disciplines mens regnet gnir seg lekende mot ruten som Siv Jensen mot regjeringsmakta. Så. Hvor skal jeg begynne? Hva med dette greiene her: ‘Når Gud skal holde dom’ på NRK Ytring. La oss alle ta ett minutts stillhet for de som fortsatt … Fortsett Ureflektert på nyåret