Lister og dritt

Som alltid på denne tiden av året, er det tid for kåringer og lister. Iallefall hvis vi følger medienes trang til å spy dem ut. Selv om det er en dårlig skjult hemmelighet at det er bare for å fylle romjulen med innhold skrevet for tre uker siden, slik at folk kan være hjemme og drikke foran barna sine, og kaste opp svineribbe gråtende på badegulvet. Så, mine venner og fiender, hva var best – ifølge meg – i år? Det er jo tross alt utrolig viktig for deg å vite hva jeg synes er best. Vi kan begynne med … Fortsett å les Lister og dritt

Burde

Jeg burde vel skrive noe. Det er så lenge siden jeg har skrevet noe her. Hadde vel nesten glemt bloggen litt. Men bare litt.  Da burde jeg vel kanskje finne noe å skrive om. Tok en titt på sosiale medier. De fleste er mildt opprørte over å ikke være mildt opprørt over noe. VG og Dagblabla melder om at SLIK GÅR DU NED I VEKT VED Å SPILLE SJAKK MED MAGNUS CARLSEN SE DE EKSKLUSIVE BILDENE. Og noe Champions League-vås. Celtic tapte, så da kan det være det samme. Fotball er faktisk ikke så viktig, som min mormor sier; ‘Aner … Fortsett å les Burde

Fra avgrunnen

Det hender iblant. Regnet smyger seg lekent nedover nakken, mens du sitter der og nyter en sigarett, og titter på undermenneskene som lusker rundt og lever sine tarvelige små liv. De betyr noe. Tror de da. Viktigste er å tro. Et ledig øyeblikk på et busstopp brukes til å kommentere en nettavisartikkel. Der, har de hatt en enorm innflytelse på hvordan tingene skal være, ved å plassere sine velmente og naive tanker under en artikkel om, tja, la oss si innvandring. Eller kanskje voldtekt. Voldtekt er i vinden. Men ja, de reddet verden der. Kanskje tilogmed en syrlig facebook-status om … Fortsett å les Fra avgrunnen

El Gato

«Henrik. Henrik Elman.» En knappenål traff gulvet med et øredøvende brak. «Oi beklager, denne er min,» hvisket en anonym gjest mens han lente seg ned for å plukke den opp med beklagende gestikuleringer. Bartenderen stirret storøyd på den dresskledde, unge mannen som stod foran bardisken. Elman kremtet. Lav hvisking og mumling startet igjen, og saloonens småbrisne pianospiller lot fingrene sjangle over tangentene igjen. «Et glass eselmelk takk, jeg er ikke atten enda,» smilte Elman og satte seg ned på barkrakken og hvilte albuene på disken. Dette var for ti minutter siden. Et kompani med omreisende klovner gjøgler seg i gata. … Fortsett å les El Gato

Dans i minefelt

Mer åpenhet. Mer demokrati. Fantastisk og enkel retorikk, hvisket oss ømt i øret etter den absolutt mest horrible hendelsen i Norge på denne siden av 2. verdenskrig. En veldig god stund var det akkurat det akkurat slik. Vi overøste hverandre med varme åpne tanker, ytringsroser og frihetsallsang av en låt som høres ganske annerledes ut når Libanon-veteraner synger den. Ytringsfriheten fløt ut i gatene, så vi vasset til knærne i flotte fremmedkulturutspill, regnbuer og flagg i alle retninger. Det var fantastisk. Men så ble nå det en gang mandag da. Helgen kan ikke vare evig. Nå har krøllefant og brillejens … Fortsett å les Dans i minefelt