Jeg nekter å våkne fra mitt digitale koma, dette er min sky og jeg blir her. Kan vel strengt tatt ikke kalle det et digitalt koma, ettersom jeg fortsatt lever livet i det 21. århundret, med en PS4 på nett og all slags moro. Jeg leser nettaviser og koser meg med wikipedia. Men det er når jeg får tid, ikke ulikt hvordan folk flest behandler boklesing. Det er dog deilig. Utrolig deilig. Å ikke sjekke sosiale medier, se videoer av katter, gratulere mennesker jeg nesten ikke vet hvem er med dagen på facebook, jaget etter å skrive noe som får retweets, replies og nye følgere, å se en hel film fullstendig uforstyrret. Magisk. Og jeg har valgt det selv. Det er hinsides å tenke på at jeg selv valgte å delta mer på internetts mange arenaer, enn å delta i det som skjedde i min umiddelbare nærhet. Jeg har fått med meg hele episoder av serier, lest avis uforstyrret, blitt kastet treklosser på av toåringen uten å sette HERREGUD JEG ELSKER BARNS UBEREGNELIGE OG NYANSERTE FØLELSESLIV som status på facebook i et slags forsøk på å lyve for meg selv. Men en konsekvens av å være ivrig deltager i livets store realityserie, er at man aldri er så alene som når man er sammen med andre. Andre mennesker som midt i en samtale titter forvirret opp fra mobilen og lurer på hva du sa. Eller lurer på hvorfor du ler av noe morsomt som skjedde på tven mens de fordypte seg i Fotballfrues nylig oppdaterte tanker om interiør og/eller selfiemanipulering. Eller ler av noe de ser på mobilen og deretter hevder du ikke vil forstå fordi du burde ha vært der. Vel, de var ikke der de heller. Absurd. Det er nok slik gjenferd også har det, så det er ikke rart de kaster gafler i ren frustrasjon på folka fra Åndenes Makt og bruker Lisa Williams som ei hånddukke. Smart-telefonen er begynnelsen på slutten, skrev jeg akkurat nå på iPaden jeg skribler på mens jeg sitter på min høye hest. Hesten er forøvrig en sofa fra IKEA. Såvidt jeg kan huske, har noen laget en sang om akkurat den sofaen. Fra IKEA da. Rimelig tam humor, men jeg har jo ikke konstant oppdatert humor-input fra den falske latterens høyborg, Twitter, lenger. Siste jeg husker er en cola takk. Pepsi. Eller noe slikt. Det var brusrelatert, og såpass avansert at ingen visste hvorfor de lo. Gatorade i to glass. Takk til dere. Dere, vi har sporet av. Fortsett å les «Digitalt komatøs»