Digitalt komatøs

Jeg nekter å våkne fra mitt digitale koma, dette er min sky og jeg blir her. Kan vel strengt tatt ikke kalle det et digitalt koma, ettersom jeg fortsatt lever livet i det 21. århundret, med en PS4 på nett og all slags moro. Jeg leser nettaviser og koser meg med wikipedia. Men det er når jeg får tid, ikke ulikt hvordan folk flest behandler boklesing. Det er dog deilig. Utrolig deilig. Å ikke sjekke sosiale medier, se videoer av katter, gratulere mennesker jeg nesten ikke vet hvem er med dagen på facebook, jaget etter å skrive noe som får retweets, replies og nye følgere, å se en hel film fullstendig uforstyrret. Magisk. Og jeg har valgt det selv. Det er hinsides å tenke på at jeg selv valgte å delta mer på internetts mange arenaer, enn å delta i det som skjedde i min umiddelbare nærhet. Jeg har fått med meg hele episoder av serier, lest avis uforstyrret, blitt kastet treklosser på av toåringen uten å sette HERREGUD JEG ELSKER BARNS UBEREGNELIGE OG NYANSERTE FØLELSESLIV som status på facebook i et slags forsøk på å lyve for meg selv. Men en konsekvens av å være ivrig deltager i livets store realityserie, er at man aldri er så alene som når man er sammen med andre. Andre mennesker som midt i en samtale titter forvirret opp fra mobilen og lurer på hva du sa. Eller lurer på hvorfor du ler av noe morsomt som skjedde på tven mens de fordypte seg i Fotballfrues nylig oppdaterte tanker om interiør og/eller selfiemanipulering. Eller ler av noe de ser på mobilen og deretter hevder du ikke vil forstå fordi du burde ha vært der. Vel, de var ikke der de heller. Absurd. Det er nok slik gjenferd også har det, så det er ikke rart de kaster gafler i ren frustrasjon på folka fra Åndenes Makt og bruker Lisa Williams som ei hånddukke. Smart-telefonen er begynnelsen på slutten, skrev jeg akkurat nå på iPaden jeg skribler på mens jeg sitter på min høye hest. Hesten er forøvrig en sofa fra IKEA. Såvidt jeg kan huske, har noen laget en sang om akkurat den sofaen. Fra IKEA da. Rimelig tam humor, men jeg har jo ikke konstant oppdatert humor-input fra den falske latterens høyborg, Twitter, lenger. Siste jeg husker er en cola takk. Pepsi. Eller noe slikt. Det var brusrelatert, og såpass avansert at ingen visste hvorfor de lo. Gatorade i to glass. Takk til dere. Dere, vi har sporet av. Fortsett å les «Digitalt komatøs»

Reklamer

Bikkjer fra helvete

Det er jo en velkjent sak at det står særdeles dårlig til med lese- og skriveferdighetene til nordmenn flest. Sjokkerende er det kanskje, at folk som hodeløst kommenterer nettavisartikler kommer dårligst ut. Som i kaoset som oppstod når Radioresepsjonen harselerte med folk med Downs syndrom. En pappa fra Sotra med ei lita jente med Downs så seg lei, og gjorde som de fleste pappaer fra Hordaland, gikk til avisa. Hvor han skriver en helt grei og riktig observasjon; hvorfor er det greit å være morsom på syke sine vegne, men ikke for eksempel om jøder eller knulledukker. Eh, jeg mener … Fortsett å les Bikkjer fra helvete

Et land fylt til randen med helter

Vi er heldige her i Norge, for helter er det nok av. «Jeg ville aldri gjort noe slikt,» sies det, helst på sosiale medier, slik at alle andre kan se hvilket fantastisk menneske man er. For hvem ville vel gjort noe slikt? Hvem ville vel kjørt på noen og stukket av? Hvem ville vel rømt fra en øy med en væpnet kulturfundamentalist? Ikke du iallefall. Og ikke de du kjenner heller. Ingen vil. Men så er vi mennesker. Så vi gjør. Når vi havner i ekstreme situasjoner, gjør vi ekstreme, gjerne egoistiske ting. Til tross for heltemotet og storheten vi … Fortsett å les Et land fylt til randen med helter

BRUK NESA DI

Jeg kjeder meg. Dere kjeder meg. Veggen underholder meg. Hvorfor puster folk med munnen, når de ikke har utfoldet seg fysisk? Min far sier at bare idioter puster med munnen. Noe som må tas med en klype salt, ettersom han lenge hevdet at Subaru var et fantastisk bilmerke, og at Med Hjartet på Rette Staden er underholdende. Så, munnpustere. Eller egentlig pustepesere. Det er vel der problemet ligger. Ok, du eksisterer. Jeg trenger ikke høre at du eksisterer. Eller føle det. I nakken. Selv om jeg, som de fleste, setter pris på å bli litt klam og lunken bak der hodet … Fortsett å les BRUK NESA DI

Redde, hvite menn

Ja, nei. Hva skal man si. Ja, hva SKAL man si, når man finner slike fantastiske ting som dette, og dette, på dette magiske mediumet som de kristnes guddom skjenket oss, kalt ‘internett’? For det er jo åpenbart harde fakta for disse små, redde hvite mennene med sin noe paranoide tilnærming til verden. VISSTE DU, for eksempel, AT DET AKKURAT NÅ SITTER EN LITEN MUSLIM I KJØLESKAPET DITT OG SPISER ALT PÅLEGGET DITT? Utenom skinka da, såklart. Leverposteien er jeg usikker på, aner ikke hva som er i den. Den er jo tross alt bare en grå ubestemmelig masse. Man … Fortsett å les Redde, hvite menn