El Gato

«Henrik. Henrik Elman.» En knappenål traff gulvet med et øredøvende brak. «Oi beklager, denne er min,» hvisket en anonym gjest mens han lente seg ned for å plukke den opp med beklagende gestikuleringer. Bartenderen stirret storøyd på den dresskledde, unge mannen som stod foran bardisken. Elman kremtet. Lav hvisking og mumling startet igjen, og saloonens småbrisne pianospiller lot fingrene sjangle over tangentene igjen. «Et glass eselmelk takk, jeg er ikke atten enda,» smilte Elman og satte seg ned på barkrakken og hvilte albuene på disken. Dette var for ti minutter siden. Et kompani med omreisende klovner gjøgler seg i gata. … Fortsett å les El Gato

Atlantis

MINIEVENTYR YAY. Det er kaldt. Veldig kaldt. Stive brystvorter så langt øyet kan se. Heldigvis er de relativt nærme, så man slipper å anstrenge øynene. Våre to stivfrosne hovedpersoner står på et skipsdekk. Hvorfor de står der, vet bare jeg. Og halve moroa er for deg å finne det ut, ved å lese hele dette episke, og usannsynlig korte eventyret. Oscar og Jessie. Oscar er forøvrig en kvinne. Og Jessie en mann. For å unngå forvirring. Det er fortsatt kaldt. Havet kaster seg mot båten, som en full Per Sandberg mot bilrattet, og vinden river i de røde lokkene til … Fortsett å les Atlantis

Beltet

Reidar sitter sammenkrøket i passasjersetet og tviholder på beltet, som akkurat nå er det eneste håndfaste i livet hans. Jeg elsker beltet, tenker han for seg selv, og knytter nevene hardere rundt det, og det elsker meg. Bilbelter er rare, tenker han videre, og napper litt i det for å låse det, slipper det løs, låser det og slipper det løs igjen. Mannen med skjegget avbryter Reidars intime lek med setebeltet, ’Vennene dine blir tatt hånd om, kamerat Reidar.’ ’Hvor skal vi?’ spør Reidar engstelig og ser seg rundt. Flyplassveien. ’Flesland?’ spør han seg selv lavmælt. ’Både ja og nei … Fortsett å les Beltet

galfiskeventyret, del 2

Del 2: Den skrikende mannen «Skal du gå med DEN?» «Selvsagt,» sier herremannen i en skrikende, grønn skjorte med ugudelig blå palmer trykket på. «Er det en ting man har lært, så er det at folk som stikker seg ut, ikke stikker seg ut.» Den skrikende mannen spaserer gatelangs. På motsatt side går en dresskledd karakter. Dressen forsvinner inn på et hotell. Mannen i den blir med. Skrikeskjorten drar ut en stol på utekafeen og bestiller seg en kopp kaffe. Mens han stirrer på hotellinngangen, tar han noen slurker mens han tenker på enklere ting. Som at det er varmt. … Fortsett å les galfiskeventyret, del 2

galfiskeventyret, del 1

Som på gamlebloggen, blir det eventyr igjen! Det blir litt actionhumorfarsegalskap, som vanlig. Del 1: Faen Han er en vanlig fyr. En helt vanlige, ordinær fyr. Som akkurat nå har han akkurat gjort noe uvanlig. Noe ekstraordinært. Mens han vasker hendene i vasken på badet, ser han i speilet. Et glattbarbert, slankt ansikt stirrer tilbake. I bakgrunnen skimter han bevegelse. Uanstrengt virvler han rundt, peker på vedkommende med en lyddempet pistol. Vannet drypper fortsatt fra hånden. «Si meg, er det ikke nok mas fra deg?» To kuler forlater løpet. Han legger fra seg våpenet, og tørker hendene. Merkelig, tenker han. … Fortsett å les galfiskeventyret, del 1