El Gato

«Henrik. Henrik Elman.» En knappenål traff gulvet med et øredøvende brak. «Oi beklager, denne er min,» hvisket en anonym gjest mens han lente seg ned for å plukke den opp med beklagende gestikuleringer.

Bartenderen stirret storøyd på den dresskledde, unge mannen som stod foran bardisken. Elman kremtet. Lav hvisking og mumling startet igjen, og saloonens småbrisne pianospiller lot fingrene sjangle over tangentene igjen. «Et glass eselmelk takk, jeg er ikke atten enda,» smilte Elman og satte seg ned på barkrakken og hvilte albuene på disken.

Dette var for ti minutter siden.

Et kompani med omreisende klovner gjøgler seg i gata. En av dem sjonglerer med katter, mens en annen løper rundt og spruter folk i fjeset. Med en sånn gøyal blomst da. Hele gata er full av god stemning, klovner, katter og barnelatter. En og annen voksen drister seg også til å le av klovnenes gjøgleri og enkle humor. Haha, det kommer til å vare evig, er den generelle stemningen. Så ser de støvskyen i horisonten.

Støvskyen er langt borte. Men den nærmer seg. Nærmer seg. Så ved hjelp av filmmagi, klipper vi rett til at noen ukjente kommer ridende inn i byen.

«God dag klovner,» sier den usedvanlig kjekke og velkledde lederen, mens han tenner seg en sigarett og lar solen vise fram alle sine nydelige trekk. «Jeg er den usedvanlige kjekke og velkledde dusørjegeren El Gato del Gjersplacido. Vis meg nærmeste bar.» Klovnene gjør så. El Gato spretter elegant av hesten og binder den fast utenfor. På vei inn kysser han noen babyer i pannen og skriver autografer. Han går inn.

«MENN! Vi er for sen. Igjen.» Saloonen er et inferno av blod, beinrester, magiske puter og svevesenger. Han står å stirrer på de magiske putene og svevesengene. «Dette …dette er nytt. Men resten ser ut som noe vår kanadiske venn står bak.» El Gato går forsiktig videre inn, plukker opp en avrevet arm, slikker på den, og konkluderer: «Gutter, dette er en arm.» Han legger merke til noe. Et glass.

I bunnen av glasset er det rester av hvitaktig væske. Han plukker det opp. Lukter på det. «Eselmelk. Som jeg tenkte.» Stikker fingeren i glasset. «Fortsatt lunken. Han er i nærheten.» Setter fra seg glasset, og trekker forsiktig revolveren ut av hylsteret. Han lytter. Ingen lyder. Lydløsheten blir plutselig brutt av skrik utenfor.

El Gato og hans menn stormer ut i gata. Der står han. Elman. Med en machete mot halsen til et gissel. «KOM DERE BORT. LA MEG GJØRE MIN GREIE,» skriker han panisk, mens folkemengden rundt løper skrikende bort. El Gato setter kornet på ham, og går rolig nærmere. «Henrik, dette kan bare ende på én måte, la ham..» Gato legger merke til noe, spenner hanen, og skyter. Elman faller sammen. Gisselet likeså. «Hva faen Gato, du drepte begge,» kjefter Oscar Vilde, men Gato ber ham tie stille. Kneler ved likene. «Slapp av gutter, det er bare en livredningsdukke. Sleng liket på hesten, så ordner vi noe mat.»

RULLETEKST, med musikk av Ennio Morricone.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s