Drept av internett

Jeg er født før internett. Eller når sant skal sies, husker jeg ikke nøyaktig når internett dukket opp i en eller annen form.

Men det som imidlertid er sikkert, er at min far ikke kunne livetwitre mine første skrik da jeg stagedivet ut av min mors genitalia, på fødestua en tidlig morgen i oktober på midten av åttitallet. Helt i midten faktisk.

Da jeg var en liten klump med armer og bein, knapt mobil og lys i håret, likte jeg å hamre lekebiler mot relativt kostbar parkett. Gjerne også urinere på nevnte parkett, velte objekter i umiddelbar nærhet og kaste opp i fjeset på nær familie. Og det var private, fortryllende stunder for mine foreldre. I disse sinnssyke tider, kan man derimot se alle slike private øyeblikk på YouTube. Dog hipsterne lager underlige ihjelklippede snutter og legger dem ut på Vine. Vi kan også lese om dem i særs spennende innlegg med enorme mengder skrivefeil på mammaforumer over hele internett.

For mange år siden snakket man om jaget etter informasjon, da internett blomstret opp. Informasjon er makt, sies det. Informasjon, informasjon, informasjon. Alle måtte vite alt om alt. Problemet i dagens internetthverdag, er at alle må vite alt om alle. Interessant informasjon, som for eksempel artikler om politikk og historie, drukner i OMG BUSSEN ER FOR SEN OG JEG HAR MENSEN #denfølelsen.

Et annet åpenbart problem, er at dagens barn vokser opp med en smarttelefon mellom seg selv og sine foreldre. Vennene deres er et lite bilde med et artig kallenavn på en skjerm i et mørkt rom. Skal de leke, så stikker de til Azeroth eller Summoners Rift. Jeg lurer på om de i det hele tatt vet hvordan andre mennesker ser ut. Så blir de litt runde i kantene, og folk skriker over seg fordi skolen åpenbart ikke presser dem hardt nok i gymtimen. Jeg har forsåvidt alltid vært en tynn fyr i god form gjennom oppveksten. Muligens fordi jeg spilte fotball, drev med kampsport, syklet rundt som en gærning og en liten flau visitt innom turn i ung alder. Tvunget ut i verden av mine foreldre, som gjerne var med på moroa.

Nå roter jeg meg bort. Sosiale medier radbrekker privatlivet, enten man vil eller ikke. Overvåkningssamfunnet vi skriker over oss på Twitter, Facebook og andre plattformer for åpenbar idioti, er her allerede. Man trenger ikke noe datalagringsdirektiv, eller #DLD som det bekymringsfullt er mest kjent som, fordi mennesker allerede bretter seg ut på blogger, sjekker inn på ulike apper som registrerer din gps-posisjon, legger ut bilder av seg selv med sykkelhjelm på Instagram, twitrer om hvor fett det er på stedet man er, og lager en ironisk video på vine.

#drepmeg

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s