Carlsvognen ramponert

En eller annen gjeng infantile apekatter har ødelagt penisforlengeren til eieren av Dreams i Bergen.

Si meg, Front Mot Salg Av Kropp, på hvilken måte skal dette hjelpe deres sak? At dere skraper litt i lakken, knuser noen ruter og henger klistremerker på bilen til Carlson på taket. Er dette ytringsfriheten vi alle elsker?

Definitivt ikke. Dere kan mene at stripping er fysjameg og uffamegsann. Dere kan rope det over torgallmenningen. Mannsgriser er grådig teite, kan dere gaule til de kvinnefrigjorte lungene deres hviner av utmattelse bak uhindrede bryster under hampjakka. Dere kan til og med skrive et rasende leserinnlegg i en og annen lokalavis, hvor dere utbroderer hvordan stripping er voldtekt og at det var bedre på 30-tallet, da alle gikk anstendig kledd. Men å drive med tøysete skadeverk en understimulert 12-åring verdig, er latterlig. Jeg liker ikke at Kurt Nilsen får radiotid. Men jeg pisser ikke i postkassen hans og putter bananer i eksosrøret av den grunn. Jeg skifter kanal.

Hvis dere vil bli behandlet som voksne, tenkende mennesker, så får dere faen meg oppføre dere som voksne, tenkende mennesker.

Terningkast tre

Sexkjøp meg her og der. NRKs store netthit, Slanger i Paradis del 1, har gitt meg ideer.

Foruten skamløs identifisering, en merkelig journalist og uforglemmelige sitater som ‘Den var fin, den musa di,’ har jeg blitt inspirert av dokumentaren til Novemberfilm som ble vist på NRK tidligere i november. Der Manshow hadde anmeldelser av pornofilmer som morra til Doug Stanhope tok seg av (den amerikanske originalen), tenkte jeg at det hadde vært ufattelig artig med anmeldelser av prostituerte.

” ‘Carmen’ er fast i fisken, trivelig på de rette stedene og kan ganske bra norsk. Men det var litt som å kaste en grillpølse nedover en korridor, samt bruker hun tennene for mye. Terningkast tre.”

Selvsagt med bilder og faktaboks med rask oversikt over sykdommer og viktige mål.

Eller vi kan bare gjenreise gamle Søndag Søndag. I’M BACK FROM THE FUTURE!

Jeg er en skitten liten pike

Spekulativ overskrift trekker alltid skuelystne, EID!

Jeg har igrunn ikke skrevet på en stund, hadde en liten intellektuell ferie – så sant det er noe intellektuellt å ta ferie fra. Men men. Befinner meg nok en gang på hjemsted nr. 2, Hamar, verdens hofte (Bergen er jo navlen). Og været er skammelig bra, solen skinner, skyfri himmel og mild bris som rufser litt i håret.

Valg valg valg. Jeg er lei valget. Jeg har forhåndsstemt, RV BABY! Mmmm. Det er alltid en del fjas å lese i avisene i disse dager, ting som ikke ville dukket opp ellers på grunn av sin blatante urelevanse og latterlighet. Men at det er valg tillater visst alt av agurkjournalistikk å bli førstesidestoff. ‘UTSPØRRING AV KRISTIN HALVORSEN AVLYST – KREVDE FOR MYE SMINKETID’ å nei, så dramatisk! Da burde det være klart at SV er ikke noe for deg. Gud bedre. Det har da absolutt ingenting med partiet på noen som helst måte å gjøre at hun ser ut som et skrukketroll uten sminke og trenger noen timer på å få på seg menneske-drakten før hun dukker opp på en nasjonal tv-kanal.

Registrerer med begeistring at Brann vil forsøke å fange Robbie Winters enda en sesong, samme med Huseklepp. Yay. Winters er en uselvisk spiss som til tross for måltørke alltid imponerer og spiller smart. Huseklepp er en driblefant som herjer med backer av alle slag, og burde definitivt holdes på. Og mates.

Ellers, kan jeg opplyse alle håpløst forelskede galfisk-afficionados der ute at deres forhåpninger er herved falske, galfisk har blitt fanget av en blåøyd, skitten liten pike fra Hedmarken <3

Så sånn har det seg, stort sett.

I det rosa hjørnet

galfisk er mindre sinna enn vanlig og har blitt litt rosa, NOT GAY.

MMMROSA! <3

galfisk presenterer: Øya-spesial!

Hele eventyret begynte på tirsdag, da jeg uforvarende ble satt til å passe på ting sammen med Janne og Fridtjof. ‘Vakt under opprigg’ kaller de det hele. Jeg velger å kalle det ‘sitting og spising’. Været var fortreffelig, maten gratis, og de obligatoriske vaktsolbrillene var på nesa (pilotbriller, mafakka). Denne dagen hadde forøvrig en av sponsorene, IKEA, en lanseringsfest for katalogen sin. Og de rotet noe hinsides med absolutt alt. HORER. Mhm.

Onsdag sparkes det hele igang med Bare Egil Band med Ikke Bare Bare Egil Band Band på Engascenen (for min del iallefall). Pent antrukket i sykkeltrikot, hansker og sykkelhjelm, får vi høre blant annet en cover av Amy Winehouse’s (som kansellerte) ‘Rehab’. Så går bandet av scena, og det blir klassikere med Bare Egil, Arne, Speider’n, Sko osv.

Etter denne bar det innom Sjøsiden for å myse raskt på Japanske Boredoms, en glad, i overkant entusiastisk gjeng med mange slagverk. Veldig asiatisk, om man kan si noe slikt om noe som helst.

AND THEN! Bydde Vika opp til dans med rocketøsen Ida Marie. Jeg kjente at jeg ikke ble noe mer fan etter denne konserten enn det jeg var før. Helt grei, ordinær rock med en skrålende kvinne. Ti poeng for innsats.

Så, trygt tilbake ved Engascenen, så vi amerikanske Woven Hand, som jeg før konserten ikke hadde noe forhold til. Men, jeg likte det jeg så og hørte, så litt fan ble jeg etterhvert. De hadde også det som gjør alle band store, nemlig trekkspill. Anbefales.

SÅ, sukkerklumpene fra Brasil, Bonde Do Role på Vikascenen, haha, de må elskes og oppleves, i vilkårlig rekkefølge. ACE!

Så, headlinernissen Trent Reznor og hans band of merry men, Nine Inch Nails på Enga. PENT show. Men veldig konstruert, regissert, kall det hva du vil. Men, bra regissert var det. Jeg likte showet, men ikke konserten. YOU SEE? Noe slikt. Nå er jeg ingen grisefan av industribråk heller da. Tihi! Finfin avslutning på første dagen.

Torsdag begynte det mykt med Oslobandet Shit City på Sjøsiden. Country-rock? Mjaaaaa, itte helt min stil GITT! For kjedelig igrunn, lite sparking og skriking.

GOGOL BORDELLO LADIES AND GENTLEGYPSIES! På Engascenen såklart, intet mindre. Staselig antrukket som alltid, mmmm. Sigøynerpunk på sitt beste, og med en bart som tilogmed Tom Selleck sikler etter, DA kan ikke ting gå galt. Fanboy som jeg er, handlet jeg meg en band t-skjorte og sang med på sangene. Ingenting er som gebrokken engelsk på en varm sommerdag i Oslo.

Enga hadde mer å diske opp med, nemlig de slitne rockerne Eagles of Death Metal fra California. Vokalist Jesse Hughes var hes og jævlig, litt full og hadde på seg for trange bukser. Akkurat slik en rockekonsert skal være. Flørtet med alle kvinner han kom over, og forsøkte etterpå å smiske seg inn i alle menns hjerter. Noe som igrunn fungerte. 10 poeng for stil!

Så ble det søl og knuste tallerkener på Enga. Tool. NEI NEI NEI NEI. Jeg likte dem absolutt ikke.

Så gikk vi i åtte timer minst, til Blå. For å så gå hjem igjen uten å handle en øl. Men, jeg fikk se at folk har en usedvanlig takhøyde. Bokstavelig talt, 3.20 kanskje?

Plutselig var fredag over meg som en våt sokk. Tidlig opp og være HARD MANN aka lat, tiltaksløs vakt. Jeg fikk plukke på folk, rote gjennom veskene deres og ta fra dem paraplyer og flasker. Litt regnvær tittet innom, men forsvant fort.

MEN, vakt eller ei, noen konserter fikk jeg med meg. Som Architecture In Helsinki som underlig nok er fra Australia, på Engascenen. Gøy elektronika-pop og koselig sceneshow sjarmerte meg i senk, så jeg duppet nesten av på gresset. Men ikke misforstå, jeg likte dem.

Deretter mer vakt, SÅ, kaninen i jakken (jeg føler rosinen i pølsa er for oppbrukt), nemlig siste Amulet-konserten noensinne. MMMM, evig fanboy. Avsluttet med Naked Eye, da ble det klissete i buksa. ME LOVES! *kosepåTorgny*

Etter 12-14 timer på jobb og lite søvn natta før, blir man lettere ruset på livet. Som resulterte i evige latterkick av absolutt alt. Og denne kvelden var virkelig den rette kvelden for å være overtrøtt. En full bergenseruteliggermannting på bussterminalen som sang sjømannssanger og satt seg med meg og Fridtjof, for å fortelle oss av han var glad vi ikke hadde drept ham enda. Vi snakket om blod og konebankere. Singlet altså. SÅ, for å gjøre dagen komplett, hadde den lille rare innvandrersjåføren bestemt seg for å holde stand-up show på bussen over høyttaler anlegget. Jeg og Fridtjof lo så hardt at verden gikk tom for oksygen. Haha, Jesus.

THEN CAME SATURDAY. Siste festivaldag. Mmmm. Tid for bar, men tragisk nok på feil side av den. Mener å huske vi var oppe i 6000 liter øl den dagen. Jesus Kristus.

Jeg fikk lurt meg unna til å se Skambankt, yay! Mye gøyere konsert enn den som var på Hulen for en tid tilbake, mest fordi jeg var edru denne gangen og fikk med meg ting. ME LIKES! Fanboy igjen, t-skjorte og greier.

Så ble det en hel del Sjøsidenkonserter, siden jeg jobbet i baren der. Rockettothesky, Lady Sovereign og Primal Scream. Alle helt ok, ingen grisefan av noen av dem. Ble litt forelsket i DJ’en til Lady Sovereign, han kunne sine saker.

SÅ, mine kvinner og menn, var det Rockefeller. Frivilligfest baby! Gratis øl og champagne. Men, jeg var trøtt og endte opp i Bråkmakergata (en gate som går på tvers av Karl Johan sånn ca.) JÆVLA TURRIST ASS, INGEN RESSPEKT! OG INGEN SARKASTISKE BLIKK FRA DEG!

Haha, for en klovn.

NÅ ERE BRÅK KAM’RAT!