…eheeheeeheheheh.

Hei mine små klovnevenner.

Som enhver hverdagshelt, har jeg ikke fått noe særlig tid til å blogge, til å dele mine utrolig uviktige tanker med dere enkle skapninger. Katter i trær og ensomme sekspakninger med alkoholholdig drikke redder jo, tross alt, ikke seg selv.

Jeg hører dere rope, MESSIAS, rettled oss, vis oss meningen med livet. Men jeg, som min far Gud, er mest opptatt av å observere dere, der dere spaserer rundt og twitrer mens dere klasker panna i en og annen lyktestolpe. Ingenting kan redde dere. Ingenting. UTENOM, selvsagt, en korsfestelse av samtlige eksperter i sosiale medier. Eller helt vanlige folk som kan en hel del nettadresser utenat, som min far sier.

Det fascinerer meg at det fortsatt sies at internett er kommet for å bli. Hva er det? HVA ER DET? Det første du blir blind på er øynene, sa en fyr. Han er død nå. Forhåpentligvis fordi noen oppdaget at han farte rundt med selvsagtheter, og tok loven i egne hender. For, det er en lov mot klovnete selvsagte utsagn? Nei? Ikke? Særdeles underfundig. Når mitt rike kommer, skal repmakere og bøddelhettestrikkerne få sin renessanse. Heter det forresten repmakere? Repbindere? Repflettere? Reperbahn? Repepabapu?

Musikk er kommet for å bli.
Lukt er kommet for å bli.
Mat er kommet for å bli.
Sko er kommet for å bli.
Og det kan du sitere meg på.

Kjenn det, FØL DET. Du vil drepe meg, for denne forferdelige leflingen med selvsagtheter. Du får en ustoppelig trang til å føre en sløv kniv raskt og bestemt mot mageregionen min for å se hva som er inni. Jeg kan umulig være alene.